Filateli i sosiale medier – på Twitter

I går oppdaget en frimerkesamler på Os (og tidligere medlem i BFK) min frimerkeTwitter. Hans Twitterkonto er visst relativt ny. Men nå har han lagt ut sin første tweet.

Men det interessante var en de han velger å følge. I ren lykke over å finne en filateliTwitter la jeg link til den på min (eller rettere sagt) BFKs frimerkeTwitter øyeblikkelig!

Den skal selvfølgelig postes her også!

Den gode nyhet hører også hjemme på prosjektbloggen som er viet BFK.

Her er prosjektbloggen min!!

Selv om linken er til en filatelistisk Twitterkonto er det aktuelt for dikult110. Mitt lille «forskningsprosjekt» innen dikult 110 er hvordan frimerker fremkommer i sosiale medier, hvordan bruker frimerkesamlere/filatelister, frimerkeklubber og handlere de sosiale mediene for å markedsføre frimerkehobbyen?

Her er oppstarten til frimerkesamlere i sosiale medier

Politikerblogger er det mer enn nok kursdeltagere på DIKULT110 som skriver om, jeg skal ikke bidra ytterligere til inflasjonen her. Vil noen andre bidra til frimerkeblogging inkludert twitter samt grave i materien??? Er det andre på DIKULT110 som samler på frimerker???


Lykken er også å ha 14 innlegg, dvs slippe å ha 13 innlegg. Med dette innlegget økte jeg fra 13 til 14. Godt. Jeg har mer enn 13 frimerker.

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Facebooknytt

De eldre inntar Tryneboken i større og større grad:

Les fra BT.no her 16.9.2010

Facebook er på klagetoppen: Fra aftenbladet.no 20.9.2010

Misbrukte Facebookprofilen til fotballspiller:
Fra BT.no fotball 21.9.2010

Facebook oppretter norsk kundestøtte:
Fra VG 21.9.2010, også om slettmeg

En nyhet som både berører Facebook og datatrafikken ellers:

I 2013 må vi holde oss hjemme, bruke stearinlys og være uten internett i perioder!!!
Skremselspropaganda eller sant i VG 21.9.2010

Hvordan skal det gå?? Kanskje solstormene dreper alle virus og ormer samt at stallene tømmes for trojanske hester….

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , | 2 kommentarer

ORM på Twitter!!! (samt litt om datasikkerhet/INF143)

I dag 21.9.2010 kunne man lese i BA at det en orm har stoppet opp Twitter.

Om ormen på Twitter

Som nevnt i kommentar fra Torstein Thune nedenfor ble Twitter utsatt for XSS Cross Site Scripting, man satte inn ondsinnet XHTML-kode inn i kodingen.

Populære sosiale medier som Facebook og Twitter er veldig utsatt for angrep. Facebook er spesielt utsatt, siden det er flere hundre millioner brukere man kan spre ormer, virus og annen dritt til.

Ormer spres ofte via DDOS (Distributed Denial Of Services). Da kan en eller flere samarbeide om å sende ut ormer, spam eller annen dritt. For å få full effekt og skjule seg sprer man det via tredjepartsmaskiner, gjerne i flere ledd.
Det er ikke alltid lett å verge seg mot dette, men har man oppdaterte og sikre antivirusprogrammer hjelper det en del, likeså brannmurer.

Mer om datasikkerhet

Man må heller ikke ukritisk legge ut hva som helst på slike medier, siden det er offentlig for hvem som helst inkludert hackere. Fødselsnr må man ikke legge ut på nettet og spesielt ikke på sosiale medier! Vær forsiktig med å legge ut for «gode» bilder, opplysninger om hvor man bor og barn. Som nevnt i dikult110 bør man ikke legge ut for lettkledde eller nakenbilder av seg selv, det kan bli misbrukt og brukt mot en.

Vær obs på at selv om man bruker VPN og er inne på krypterte nettsider, kan man bli hacket i browseren, samt at serveren man er inne på kan være hacket. SSL og TSL betyr at dataene sendes på kryptert linje, men det blir dekryptert når det kommer frem til serverene og klientene. Da er man utsatt for attack!!

På informatikk har de et kurs i datasikkerhet INF143 sikre datanett. Når man er aktiv i sosiale medier er det viktig å være klar risiki man utsetter seg og hvordan man kan sikre seg. Da lever man tryggere på sosiale nettsider og øvrige sosiale IS som mail og chattefora. Kurset går om høsten. Alle som går på bachelor i informasjonsvitenskap kan ta kurs i 100-serien på informatikk. Det er max 20 plasser på kurset, vær rask hvis du vil ta kurset neste høst. I høst er det kun 4 studenter på kurset.

Sikre nettlesere er Safari og Google Chrome. Disse er utrustet med en web kit, som er en sandbox. Sandboxen er en virtuell maskin, som fungerer som et filter mellom din maskin og den skumle verden utenfor med sine nettverk, routere, servere og andre klienter i peer-to-peernettverk.
Opera er også relativt trygg, dette pga få brukere, så der er det ikke så interessant å spre virus.

Datasikkerhet her er viktig og man må stadig påminnes om dette! Men la ikke det ta lysten fra å bruke sosiale medier, bruk vett på nett så går det greiere!!
Spill, crackeprogrammer og pornosider er klassiske virusspredere. Keep out!

Her har en annen på kurset mange nyttige nettvettips! Et must å lese!

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Sosiale medier i Azerbajdsjan

I vår tok jeg kurset INF142 Datanett. Der måtte man skrive en oppgave. Jeg valgte å skrive en oppgave om «12. The influence of computer networks on social, political and/or economic activity.»
Oppgaven kan leses her

Den første delen er om datanett i Azerbajdsjan og hvordan man fremstilte presidenten som et esel og la filmen ut på YouTube er også relevant for DIKULT110, da de kommuniserte om forholdene i landet på et sosialt medium. De som hadde lagt ut filmen ble senere arrestert.

Filmen kan du se her!

I oppgaven har jeg også skrevet om varsel til innbyggere via mobilelefon og om videokonferanser. Dette skulle også være av allmenn interesse, selv om det ikke faller innenfor sosiale medier. INF142 omhandler selve nettverket. Uten datanettverk kan man bare glemme sosiale medier, alle maskinene må linkes sammen i et nettverk. De som er inne på Twitter vil ofte merke at man får feilmelding om at serveren er overbelastet. Kan det være nettverket? Men det viser seg at nettverkskapasiteten har utviklet seg mer enn datakraften i datamaskiner og servere. Spesielt må fiberkabler nevnes. Noen praktiske tips fra kurset kan være verdt å nevne:
Bluetooth og trådløse nettverk er i direkte konflikt med hverandre, siden de går på de samme frekvensene og kanalene. Bluetooth har kortere rekkevidde, men vinner over det trådløse nettverket siden den har sterkere signal.
Det er visse forskjeller mellom internett via telefonkabel og kabel-TV. Har man ADSL via telefon, spiller det ingen rolle hvor mange som er koblet til nærmeste node, om flere kobler seg på spiser man ikke av de andres båndbredde. Men er en man koblet til internett via kabel-TV må de som er koblet til nærmeste node dele på kapasiteten. Er flere brukere inn samtidig kan det derfor gå tregere. Løsningen er noder så nært brukerne som mulig.
Bok: Andrew S Tanenbaum «Computer Networks» fourth edition, Pearson Education International, New Jersey 2003. De to siste eksemplene er hentet fra boka (ADSL vs cable s 175, bluetooth s 315)

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Frank E Ring vs Twitter

Semesteroppgave i INFO114 Den sosiale veven våren 2010. Begge studentene i gruppen tar også DIKULT110. Les og nyt, selv om det er litt langt. Linker til sidene vi sammenlignet:

Frank E Ring

Twitter

«INFO 114 Den sosiale veven
Vegard Olsen og Frode Hauge
«Sammenlikning av to sosiale informasjonssystemer»
Fra den smale til den brede, Frank E Ring vs Twitter

Innledning
Gruppen har valgt å sammenligne Frank E Ring og Twitter. Dette er to sosiale informasjonssystemer med ganske ulik karakter, slik at det er lettere å få frem forskjeller. Undertittelen underbygger dette, hvor man går fra frimerkesamlernes smale Frank E Ring til alles brede Twitter der hvem som helst kan alle skrive korte meldinger om hva som helst.

Mika (2007:27) definerer social network analysis slik: «Social Network Analysis (SNA) is
the study of social relations among a set of actors.»
I sosiale IS vil det være sosiale relasjoner mellom aktørene på etter eller annet vis, selv om de ikke har fysisk kontakt. De trenger ikke å kjenne eller ha sett hverandre hverken før eller etter at relasjonene oppstår.

Den kritiske massen nås når så mange bruker et system at det blir interessant for alle eller veldig mange å bruke det. Hvis kun to bruker et system som telefon eller mail er interessen for andre ikke til stede. Men når tusenvis og millioner bruker det blir det interessant for alle åbruke det. For å kunne nå kritisk masse må systemene man bruker være universelle, slik at alle kan bruke de ifølge Markus(1987). De som begynner å bruke det må ha ulike interesser av å bruke systemet, hvis alle hadde akkurat den samme nytten ville det ikke være interessant. Når et tilstrekkelig antall brukere ser nytten av sosialt IS har man nådd den kritiske massen. Denne grensen kan variere for de ulike sosiale IS. For å oppnå den kritiske massen må man få til diffusjon eller spredning for at mange nok skal bli kjent med det, man må få tilstrekkelig antall brukere til å adoptere det nye mediet eller forumet.

Granovetter (1973) skiller mellom sterke og svake bånd. Sterke bånd er de man er mest
knyttet til, helst i små grupper. Svake bånd er ofte forbindelser mellom grupper og de man
har mindre forbindelser med. Granovetter (1973) definerer sterke bånd slik: «the strength of a tie is a (probably linear) combination of the amount of time, the emotional intensity, the intimacy (mutual confiding), and the reciprocal services which characterize the tie. » Jo mer man har med å gjøre med en kontakt, jo sterkere blir båndet. En rekke svake bånd kan være linket sammen med broer slik at de utgjør flere grupper. En bro er definert som «this is a line in a network which provides the only path between two points» Harary, Norman, and Cartwright (1965, p.198, referert i Granovetter, 1973 p. 1364). Broen er den eneste forbindelseslinjen mellom to kontakter. Styrken i de svake båndene fremkommer når alle disse gruppene rører på seg ved at kontakten går via masse ulike broer mellom de svake båndene. Aksjonsgrupper på Facebook for å få tilbake 1,5 liters Urgebrusflasker og
Grandiosapizza uten paprika er eksempler på dette. For få dette til er det få sterke bånd og
mange svake bånd, man må ut i mange svake bånd for at slike aksjoner skal oppnå en kristisk masse og få en så stor tyngde at de blir lagt merke til.

Frank E Ring

Frank E Ring, «frimerker og postkort som kultur og hobby», definererer seg som ett
nettsamfunn. «Frank E Ring er for deg som samler eller har lyst til å samle frimerker og
postkort ― trivelig hobby og norsk subkultur i mer enn 150 år.» Dette er ikke et sosialt IS
for de brede massene, men for en spesiell gruppe, nemlig frimerke- og postkortsamlere.
Frank E Ring (forkortet FER) er opprettet av Marius Gabrielsen. Han var redaktør i Norsk
Filatelistisk Tidsskrift og er medlem av Sentrum Filatelistklubb i Oslo.
Siden er laget i Ning, hvor man kan lage egne sosiale IS. Dette er mye lettere enn om man
skulle laget Frank E Ring helt fra bunnen av.
I følge administrator Marius Gabrielsen (via beskjedkassen i FER 4. mars 2010) hadde Frank E Ring en forløper sensommeren 2006, men det gikk ikke og ble avsluttet sommeren 2007.
Det ble satt i gang igjen fra høsten 2007 med Norwexmidler. (overskudd fra internasjonal
frimerkeutstilling i Oslo i 1980, avkastningen deles ut til filatelistiske formål, fondet er
adminstrert av Norsk Filatelistforbund og Posten Norge.) Det ble laget personlige frimerker som annonserte start fra 1.1.2008, disse ble delt ut på frimerkeutstillingen Filos 07 på Lillestrøm. Sykdom forsinket det hele med 4-5 uker.

Brukere
Brukerne er de som er medlemmer i FER, men alle som samler frimerker kan dra nytte av
innholdet på siden. Brukerne er frimerke- og/eller postkortsamlere.
Ifølge svar fra administrator i beskjedkassen 5.4.2010 er snittalderen nok 50. «Yngste signup i tenårene; eldste jeg har notert var 76, mao stor spread.» Av 291 brukere er kun 10 kvinner, som kun er 3%. 2 brukere har ukjent kjønn og brukeren T Esther har administrator opprettet som testbruker.

Profil
For å kunne gjøre noe på siden må man opprette en brukerprofil med brukernavn og passord.
Jeg (FH) ble medlem nr 277 i FER ved å registrere en brukerprofil. Man kunne ikke bruke
brukerprofilen straks den var opprettet, man måtte godkjennes av sidens administrator. Det gikk på under en time. Når profilen var i orden kom det en mail og det ble lagt ut på siden at jeg var nytt medlem i FER.
Man må legge inn fullt navn og fødselsdato. Disse kan være fiktive. Mailadresse må legges
inn. Man kan endre passordet. Det er valgfritt om man vil laste opp et bilde. Det kan enten
være av seg selv, en logo eller et bilde av et frimerke i mitt tilfelle.Det er valgfritt om andre
skal se fødselsdato, alder, kjønn og hvor man bor. Landet man bor i må legges inn og vises
for alle. Samlerområder er offentlig tilgjengelig, men hvilke norske frimerkekataloger man
har og om man er medlem i frimerkeklubb er kun synlig for administrator. Brukeren kan
bestemme om hvem som helst, samlere eller bare mine venner kan se profilen og vennene
man har.
Det er mulig å slette profilen inkludert alt innhold for godt. Følgende advarsel kommer opp:
«Er du sikker på at du ikke lenger vil være med, men slette alt du har gjort hos Frank E Ring? Dette vil ta noen minutter, og smaker sikkert flaut…»

Brukergenerert innhold
Det meste av brukergenerert innhold gjøres tilgjengelig i systemet. Det er brukerne som
skriver alle innlegg midt på siden under forum, bilder og blogger. Medlemmene skriver inn
meldinger, legger ut bilder og filmer, oppretter blogger om ulike emner, likeså forumtråder, stiller spørsmål om hva man lurer på innen frimerke og postkortsamling samt diskuterer ulike emner med hverandre. Det finnes 26 ulike temagrupper, som er opprettet av brukerne.

Privat/offentlig
Alle som går inn på siden kan se hvem som er medlemmer, men man kan bestemme hva
andre skal se av opplysninger om seg som vist under profil over.
Brukerne kan bestemme om hvem som helst, samlere eller bare sine venner kan se hvor
mange venner man har og hvem de er.
Mine kryss i kalenderen kan man la alle se, bare sine venner eller bare seg selv. Om hvem
som helst, bare mine venner eller bare seg selv skal se bilder og filmer man har lagt ut er
valgfritt, valget kan også gjøres når man laster opp. Under opplasting kan man velge hvem
som skal se blogging. Disse tre gruppene kan også siles for hvem som skal kunne
kommentere det man legger ut.
Hvis noen legger inn kommentar på bloggen eller profilen har man mulighet for å godkjenne de før de legges ut eller man kan legge det ut umiddelbart. Under siste bevegelser kan man velge om nye poster, bilder, filmer, kommentarer og oppdatering av status skal legges ut.
Ikke-medlemmer som klikker på linken «Sleng inn en blog» eller prøver å svare på innlegg
får beskjed om å registrere seg.
Når man oppretter gruppe kan man velge om hvem som helst eller de med moderert
medlemsskap kan bli medlem. Hvem som skal være med i denne gruppen velges en gang for alle og innstillingene kan ikke forandres etter at gruppen er dannet. Oppretter man en annen gruppe får man disse valgene på nytt, som vil gjelde for denne gruppen. Gruppene er temagrupper som er opprettet av brukerne. Her diskuteres ulike emner som alt fra
databaseprogram og frimerkesamling til norske poststempler.

Følgende er privat og kan ikke sees av andre brukere:
Brukerne kan sende mail til hverandre. Beskjedkassen kan brukes hvis man vil ta kontakt
med andre brukere når det ikke skal være offentlig for alle andre brukere. Meldingstjenesten fungerer på samme måte som mail, men man kan ikke se mailadressene til avsender eller mottager, siden de er skjult. Dette kan være en fordel når man ikke vil at ukjente skal få fatt i sin egen mailadresse.
Siste bevegelser på høyresiden vil aldri vise beskjeder man har sendt, sider og profiler man
ser på, venner man fjerner eller avviser, innhold man fjerner samt invitasjoner man avviser.
Det er mulig å gi stjerner til bilder andre har lagt ut. Da må man være logget inn og hvor
mange stjerner et bilde har fått er bare synlig når man har logget seg inn.
Er man ikke innlogget ser man bare noen grå stjerner uten at det er angitt hvor mange stjerner bildet har fått.

Dette er offentlig og kan sees av alle.

Alle som kommer inn på siden kan se innholdet og lese innlegg med svar såfremt brukeren
ikke har lagt inn restriksjoner på hvem som skal se filmer, bilder og blogger.
Det er mulig for de som ikke er medlemmer å sende videre link til andres profiler med mail
eller å copypaste linken og lime inn i chattefora. Brukeren kan få andre til å gjøre det for seg for å spre at man har en side på FER omtrent som et kjedebrev, men brukeren har heller ikke kontroll over at dette kan bli misbrukt.

Sosial kontroll
Det er kun brukere som kan sende en Bob~bob~bob. Dette er en mailtjeneste hvor man kan rapportere noe som er galt eller uregelmessig til administrator. Eksempler på dette er: «Grovt preik, Utskjelling, Bug i systemet, Bedrageri, Spam, Annet.»
Dette er egentlig en del av mailsystemet til FER, men spesialtilpasset denne meldingstypen.
Dette er samtidig FERs sosiale kontroll ved at brukerne kan rapportere hverandre til
administrator hvis man synes noen går over streken. Administrator skrev i melding i
beskjedkassen 5.4.2010: «Jeg fjernet ett innlegg en gang; det var en av de mindre
diplomatiske filatelistene som kom med en direkte oppfordring om at folk måtte forlate
forumet hvis de ikke skrev seg inn med fullt navn osv. EN gang har jeg stengt en tråd for
videre kommentarer; samme person involvert da med. Som du ser er det små hindre for å bli med i FER. Det er allerede altfor mange og høye terskler for å bli med i «organisert filateli» –vi behøver ikke enda en. Jeg fjernet også ett bilde med kommentarer, dels etter egen tvil om riktig forum, dels etter telefonisk klage fra rabiat mannsperson som følte seg uthengt. Saken er mer passende for NFT, og dukker nok opp der snart. Om moderering generelt er det ingenting som foregår her som man ikke kan lese om i lærebøker eller 10-gode-råd-formoderatorer-type-artikler.» Dette viser at de fleste medlemmene har holdt seg innenfor sosialt aksepterte normer, slik at sensur har vært brukt kun i nødstilfelle.

FER gir brukeren mange mulighet for å skjule informasjon, ikke bare om seg selv, men også om hva man legger ut, samt at man kan vise innhold ekslusivt for en viss gruppe brukere.

Hvis man ønsker kunnskapsdeling innen filateli er ikke dette heldig, samt at verdien som sosialt IS blir sterkt begrenset. Hvis alle brukere la de strengeste begrensningene på sitt innhold ville siden ikke ha noen verdi for andre enn brukeren selv. I ytterste konsekvens blir kanskje alternativet å skrive tekst på tekstbehandleren på sin egen PC og lagre det der utilgjengelig for andre eller sende mail via sin emailklient til en eller flere bestemte personer.

Kommunikasjonsmuligheter.

Brukerne kan kommunisere direkte ved å svare på innlegg, spørsmål og ulike meldinger som er lagt ut, eller man kan sende mail til andre medlemmer. For brukerne er det greit at man ikke trenger å vite mailadressen til den man skal sende melding til. I instruksjonen på
venstresiden står følgende: «For å sende epost innad i Frank E Ring er mottaker nødt til å
være samlevenn av deg.» I tillegg har jeg sendt mail til FERs administrator, ellers kan man ikke sende melding til andre enn sine venner. Jeg svarte på en melding og når jeg gikk inn på den opprinnelige meldingen kunne jeg se følgende: » Svar fra Frode Hauge 26 sekunder siden». Dessuten kom det opp som siste bevegelse på høyresiden. Da jeg gikk inn på svaret mitt fikk jeg opp: «15 minutter igjen for å forandre kommentaren din.» Denne meldingen er kun synlig når man er logget inn.

Nettverk
Den kritiske massen blir mye lavere for sosiale IS for små miljøer enn for nettsamfunn som
henvender seg til allmenheten, det kreves ikke så mange samlere for at det skal bli mange nok å kommunisere med. Dette fordi antall samlere utgjør en liten del av befolkningen. Mange av samlerene er med i filatelistklubber landet rundt. Her har man en fin anledning til å kommunisere med samlere som er med i andre klubber rundt i landet og de som ikke er med i noen klubber. Pr 3.3.2010 har Frank E Ring 278 og pr 8.4.2010 291 medlemmer, bortimot halvparten er med i frimerkeklubber. Flere oppgir at det ikke finnes en klubb i nærheten.

Norsk Filatelistforbund har en hjemmeside, men ikke noe slikt forum. Norsk Filatelistisk
Tidsskrift har et opplag på 4.600 eksemplarer, som er noe høyere enn antall
hovedmedlemmer i norske frimerkeklubber tilsluttet forbundet. Dermed er under 5% av
organiserte filalister i Norge medlem i Frank E Ring.
Hvor mange samlere som ikke mer med i noen frimerkeklubber er uvisst, mange som
abonnerer på produktene til Postens frimerketjeneste er med i klubber, men det antas at de fleste ikke er medlem i noen klubb. Pr idag er nettverkseffekten noe begrenset, også innenfor filatelistiske kretser. Jo flere som oppretter profil i Frank E Ring,  jo bedre blir
nettverkseffekten.
I ett slikt nettverk er det ikke sikkert at alle de 291 medlemmene direkte eller indirekte har forbindelse med hverandre. Alle kan ikke være venner med hverandre i et sosialt IS, selv ikke på et som er så lite som FER.

I mitt tilfelle har jeg bare en venn, tilsvarende tomannsgruppen som skriver denne oppgaven. Ved to venner blir det en forbindelse til hver venn, samt at de kan ha forbindelse mellom seg.
Min venn har 6 venner inkludert meg. Hans venn nr 1 har 2 venner. Min venns venn nr 2 har 23 venner, hans venn nr 3 har 17 venner, hans venn nr 4 har 16 venner og hans femte venn har 58 venner. Flere av vennene hans er venner med hverandre. Hans venn nr 2 er venn med nr 3 og 5. Venn nr 3 er venn med nr 2, 4 og 5. Venn nr 4 er venn med nr 3 og 5. Hans venn nr 5 er venn med alle 1,2,3 og 4. Det er 7 venner og 11 ulike forbindelseslinjer mellom disse.

En fullstendig analyse kunne man ha utført ved å se hvor mange venner alle brukerprofilene har og tegne opp grafer med noder og kanter for hver bruker. Dette vil bli veldig omfattende og langt utover rekkevidden for denne oppgaven. En oppnøsting av 58 venner kan bli veldig uoversiktlig, likeså 16 og 17 venner, dette blir også for omfattende her. I figuren får man ikke frem effekten som vist i figur 2a og 2b i Granovetter s 1365. Det kunne man fått hvis man nøstet opp alle vennene til V4,5,6 og 7, spesielt for den med 58 venner. Dessuten kommer ikke effekten frem, siden jeg bare har en venn. Hadde jeg hatt andre venner ville det nok ha vært forbindelser fra de til min venns venner. Jeg vil ha et sterkt bånd til min ene venn, men bare svake bånd til hans venner, siden jeg ikke kjenner hans venner (vet bare hvem noen av de er). Nettverket er enkelt illustrert som figur 2a i vedlegg 2 (tilsvarende figur 2.2 som vist på s 22 i Mika:2007).

Det er mulig å legge ut et skilt fra FER man kan bruke på websiden sin. Skiltet kan man dele på Facebook eller MySpace. Facebook har flere hundre millioner brukere, mens MySpace er langt under. Det er mulig å legge ut overskriftene på postene man legger ut på Twitter.
Det er mulighet for get widget, da kan man dele med og legge ut til Twitter, Digg, Delicious,
StumbleUpon, Reddit, Technocrati, Facebook, Blogger, iGoogle, WordPress, LinkedIn,
myyearbook, TypePad, Netwibes, webs, pageflakes, piczo, ning og confluence. En e-mail to
a friend kan widget også formidle. Widget er linker man kan legge på ulike nettsamfunn og
mailer slik at de kan se at man er med i FER.

Mulighetene til å legge ut på Twitter, Facebook og andre nettsamfunn øker FERs potensiale enormt utover de 291 medlemmene som er der, siden disse sosiale ISene tilsammen har mange millioner brukere. Man når en mye større krets enn de som er innenfor FER, slik at de som er inne på de store nettsamfunnene blir oppmerksomme på hobbyen man har og hva man legger ut om den. Dette kan også brukes for å rekruttere flere brukere til FER, men også få flere til bare å besøke FER.

Funksjonalitet/utforming
Det er et søkefelt i øvre høyre hjørne. Der kan man søke på hele FER.
Siden har linker på venstresiden, både under bokmerker og under notiser samt i en
pulldownmeny nede på høyresiden.
Linkene under bokmerker er til diverse frimerkehandlere, posten, Norsk filatelistforbund,
Postmusèet, nettauksjonene eBay og QXL og posthistorie. Det er fin grafikk, men virker
uoversiktlig. Det er bedre å plassere linkene hver for seg rett under hverandre utformet som linker i blå skrift iht best practises.
Brukere kan invitere andre brukere på FER til å bli sine venner. Disse kan kun være andre
brukere av FER.
FER har sin egen mailtjeneste, både kalt Beskjedkasse og send melding. Pling er et eget valg under Beskjedkassen, men finnes under beskjeder. «Pling er meldinger sendt til deg av programsnutter som du eller vennene dine har lagt opp.» Man kan få beskjed når vennene har lagt ut bilder eller noe annet. Velger man pling kan man se om man blir plinget. Under mine innstillinger er det mulig å bli varslet pr e-mail om 20 ulike hendelsestyper, samt at man kan velge å ikke få mail i det hele tatt eller at man ikke skal holde øye med alle diskusjoner og bloggkommentarer.

Man kan redigere utseendet på siden sin, både med 8 predefinerte ulike tema (utseende),
farger, tekststørrelse og fonter. Avanserte brukere kan skrive sitt eget CSS.
Brukerne kan i tillegg velge blant 253 ulike applikasjoner som de kan benytte seg av. Disse er laget av tredjeparts utviklere.

Brukerne kan skrive innlegg og blogger, opprette grupper og svare på innlegg/forumtråder.
Innen 15 minutter etter man har lagt ut svaret kan man endre på det. Etter at man har sendt et svar kommer det opp på høyresiden under «Siste bevegelser» at man har svart på innlegget med navn samt svaret. Klikker man på navnet eller «svarte her» får man opp det opprinnelige innlegget. Men klikker man på navnet til forumtråden kommer det korrigerte svaret sammen med eventuelt andre svar. Her blir det ikke oppdatert overalt og dette er forvirrende og misvisende.

Alle har mulighet for å motta RSS-feed for å følge brukernes bevegelser, det gjøres ved å
velge bruker og klikke på RSS-tegnet under siste bevegelser og deretter «Subscribe now».
Man kan se alle bildene som er lagt på siden hvor man velger det nyeste først, etter størst
stjernedryss, mest populære eller tilfeldig. Hvis man ønsker kan man se alle bildene i et
slideshow.
Alle bilder kan vises i forstørret utgave. Det er viktig, siden frimerker er veldig små
papirlapper med mange detaljer.
Brukere kan laste opp bilder fra egen datamaskin og Flickr, samt at man kan bruke mobil
eller e-mail for å legge ut bilder.
Albumfunksjonen lar brukerne lage album for å legge ut bilder i. Pr 8.4.2010 er det lagt ut 25 albumer. Det er ikke godt nok forklart hvor man kan hente bildene fra.
Kalenderen kan brukes til å legge inn arrangementer som utstillinger, møter, auksjoner,
byttearrangementer, festfilateli eller annet. Utenom tekst kan man legge inn bilder, filer og
linker. GoogleMaps kan brukes til å vise hvor på kartet et arrangement som en
frimerkeutstilling finner sted eller hvor en filatelistklubb har sine møter.
Dato må legges inn. Klokkeslett med angivelse av start og slutt kan legges inn, alternativet er «all day» uten angivelse av klokkeslett. Navn kommer opp automatisk, men mobilnr kan
legges inn. Det er mulig å legge inn for flere måneder og år frem i tid. Angrer man eller hvis
arrangementet blir avlyst kan man kansellere, samt at kalenderposter kan endres etter de er lagt ut.

Under valget Xtras og shopping kan man bestille T-skjorter med symboler som brukes i
frimerkekataloger. For å kunne bestille T-skjorte må man registrere seg som kunde hos
spreadshirt, som ikke er en del av FER. Hvis man klikker på linken til spreadshirt åpnes et
nytt vindu i scrollefeltet for T-skjortehandelen, man blir ikke dirigert til en ny webside.
Under Xtras finnes også PollDaddy, her står at man kan klikke på et grønt +-tegn for å sende en Poll hit samt «PollDaddy was developed by a third party.» Man kan legge ut en
undersøkelse til brukerne på FER og de kan «avgi sin stemme». Det kan være hva mener de om et frimerke man har lagt ut. Det er mulig å importere adresseboken sin. Man kan velge hvem man skal dele dette med, trøsten kommer nederst: «Slapp av, du får anledning til å velge hvilke av vennene dine du vil sende epost til.» For å kunne bruke PollDadday må man ha en PollDaddyAccount, passordet til FER virker ikke der ved innlogging.
Siden kan virker rotete og uoversiktlig når det gjelder funksjonalitet, alle alternativer man kan bruke for å legge ut noe og kommunisere med andre brukere burde vært listet opp samlet på ett sted, det samme gjelder alle andre funksjoner. Hvilke felt som er obligatoriske i utfyllinger av skjema er ikke angitt, det kommer først opp når man har klikket på for å legge ut hvilke felt som må fylles ut. Unntaket er siden hvor man bestiller T-skjorter, der er feltene som må fylles ut markert med *. Betegnelsene må være konsistente. Beskjedkasse og send beskjed brukes om hverandre, konvoluttsymbolet ved siden av gjør at man ser at det er det samme.
Det er både 17 gruppeforum og 26 grupper, her bør man slå sammen dette til en gruppetype.
Frank E Ring har mulighet for å dele med andre på det neste sosiale nettsamfunnet som skal presenteres og til slutt sammenlignes, nemlig:

Twitter

Twitter er en mikrobloggtjeneste som lar brukerne poste korte blogginnlegg eller meldinger, kalt «tweets», på 140 tegn eller mindre på sin profilside. Innlegg kan postes fra nettsiden, via en tekstmelding eller via en klient på en datamaskin eller håndholdt enhet. En bruker vil få publisert meldingene til de han eller hun følger i kronologisk rekkefølge i sin meldingsstrøm som hun kan se enten på nettsiden eller i en klient. Brukere kan også velge å få sendt meldingene til utvalgte brukere til sin mobiltelefon som en tekstmelding.
Twitter startet som Twttr som et sideprosjekt i podkastselskapet Odeo i 2006 og var i
utgangspunktet tenkt som en sosial tekstmeldingstjeneste, men utviklet seg raskt utover dette konseptet. De siste årene har Twitter ifølge Nielsen NetView hatt en formidabel vekst. Selv om mange brukere er inaktive så har Twitter i dag en stor og aktiv brukermasse som ifølge Radwanick (2009) i stor grad består av og blir drevet av voksne. I januar 2010 ble det sendt 50.000.000 tweets pr dag, men det tilsvarer ikke antall brukere, da hver bruker kan sende flere meldinger pr dag. Antalle brukere antas likevel å være noen titalls millioner.

I dag har Twitter 74 ansatte i sitt hovedkvarter i San Francisco, de fleste er utviklere. Webgrensesnittet er bygget i Ruby on Rails på en Ruby Enterprise Edition installasjon. Resten av programvaren var også bygget i Ruby, men er gradvis blitt byttet ut med programvare skrevet i programmeringsspråket Scala.

Twitters kjernefunksjon er som tidligere nevnt meldinger. I begynnelsen bestod disse
utelukkende av ren tekst, men etter hvert som tjenesten vokste ble det av brukerne etablert konvensjoner for kommunikasjon. Twitter har implementert flere av disse konvensjonene i programvaren sin. Den første brukerskapte konvensjonen som ble implementert av Twitter var måten man henvender seg til en annen bruker med ‘@brukernavn’. Twitters implementasjon gjorde ‘@brukernavn’ til en klikkbar hyperlenke som viste til den aktuelle brukeren, senere ble det lagt til en viss tråding av meldinger i diskusjoner forutsatt at brukerne hadde brukt reply-knappen på meldingen de svarte på.

Brukere
Alle kan registrere en Twitter-konto. Som bruker av Twitter kan man bli fulgt av andre
brukere, men også av andre som ikke er medlemmer via RSS eller besøk på brukerens
Twitter-side. Som nevnt over så tyder mye på at brukermassen på Twitter er eldre enn på
andre sammenlignbare sosiale IS-er. Mange kjendiser, skribenter og andre celebriteter som sjelden benytter sosiale IS-er benytter Twitter, muligens fordi Twitter er enkelt å bruke og det er enklere å filtrere bort støy ved å ikke følge alle og enhver.
Endel bedrifter benytter seg også av Twitter. Et eksempel er ruteinformasjonen Kolumbus i Stavanger (http://twitter.com/kolumbus_no) som bruker Twitter til å svare på rutespørsmål, opplyse om ruteavvik og lignende. Dette kan kanskje gjøre at Kolumbus når mennesker som de ellers ikke ville kommet i kontakt med, og det gir et mye nærere forhold til kundene (de som bruker Twitter ihvertfall).

Profil
For å bruke Twitter må du opprette en profil, noe alle kan gjøre. En brukers profil er i
utgangspunktet åpen, også for brukere som ikke har opprettet en profil. Om man ønsker kan man gjøre sin profil skjult for alle andre enn de man selv velger skal få tilgang. I en profil har du mulighet til å skrive kort om deg selv, hvor du bor, eventuell hjemmeside og laste opp et profilbilde (avatar). Utover det gir en profil mulighet til å skrive meldinger og opprette lister av andre brukere, et eksempel er Universitetet i Bergen sin liste over studenter (http://twitter.com/UniBergen/studenter). Kjendiser og andre kjente personligheter har mulighet til å få profilen sin verifisert, dette vil vises som en logo med teksten «Verified Account» øverst i menyen på profilsiden deres. Et eksempel er talk show-verten Conan O’Brien sin konto (http://twitter.com/conanobrien/).

Brukergenerert innhold
Alt innhold på Twitter er produsert av brukerne. Den eneste typen innhold er meldingene
brukerne skriver, disse utvides ofte med lenker til artikler, bilder, videoer også videre. Den
enkelte melding har som oftest lite informasjon og har en kort levetid, men samtalen mellom brukere, den samlede mengden raske nyheter og lenker til interessante artikler kan ha informasjonsverdi. Twitter har vist seg å være nyttig som nyhetsformidler ved pågående hendelser hvor brukere som er tilstede sender meldinger mens hendelsen pågår. Et eksempel er flyet som nødlandet i Hudson River, de første meldingene om det som skjedde kom via Twitter fra en bruker som var på en ferge som ble brukt til å redde passasjerene i flyet. Han tok et bilde av flyet som lå i elven og la det ut på tjenesten Twitpic og sendte en link til bildet på Twitter. Twitter ble også brukt hyppig av dissidenter i Iran under protestene etter valget i 2009. Twitter ble en så viktig kommunikasjons- og formidlingskanal for dissidentene at Twitter så seg nødt til å utsette en planlagt oppdatering som ville ført til noen timer nedetid.
Man kan si at det er ikke de enkelte meldinger som er verdifulle, men heller selve
kommunikasjonskanalen og mulighetene den åpner for kommunikasjon mellom mennesker, informasjonsformidling, nyhetsformidling og aktivisme.
Det er lite sentralisert moderering av Twitter, utover at falske profiler og spam-profiler blir fjernet, så er det bare direkte trusler som blir reagert på. Derimot så har den enkelte bruker selv mulighet til å velge hvem de vil følge, og kan på den måten enkelt unngå uønsket innhold. Selv om du ikke følger en bruker så vil dennes meldinger dukke opp i din strøm om han eller hun nevner deg i meldingen, for å unngå dette så er det mulig å blokkere en konto fullstendig.

Avhengig av nettverket man har knyttet til seg så kan det også være en viss form for sosial
kontroll på Twitter. Om man oppfører seg dårlig så kan man miste følgere og oppleve å få
beskjed om at ens stil er uheldig. Som sagt så vil dette avhenge veldig av nettverk, men blant norske brukere eksisterer det til en viss grad en slik kontroll.

Privat/offentlig

En brukerprofil er i utgangspunktet offentlig, altså alle, både registrerte og uregistrerte, kan lese brukerens meldinger. Man kan gjøre profilen sin privat, det vil si at meldingene ikke er tilgjengelig for andre enn de brukeren godkjenner. Brukere som følger hverandre kan også sende private meldinger til hverandre som kun kan leses av avsender og mottaker.

Kommunikasjonsmuligheter.

Twitter er en tjeneste som legger til rette for rask kommunikasjon med meldinger på maks
140 tegn. Alle ordinære meldinger vil dukke opp i strømmen til alle følgere. I tillegg har man som nevnt tidligere mulighet til å kommunisere en til en med private meldinger. Man kan også bruke Twitter med en tredjepartsklient, både på mobile enheter og datamaskiner. Det fremkommer under meldingen hvilken klient som er brukt for å sende meldingen. Denne muligheten gjør det enkelt å bruke Twitter når man ikke sitter ved datamaskinen, og det gjør det enkelt å følge med Twitter når man sitter ved datamaskinen siden man enkelt kan følge sin twitter-strøm kontinuerlig uten å måtte oppsøke twitter.com.

Nettverk
På profilsiden til en bruker kan man se hvor mange denne følger, blir fulgt av og hvor mange lister brukeren er satt opp på. Min profil har følgende informasjon:
445 Following415 Followers8 Listed
Altså så følger jeg 445 brukere, blir fulgt av 415 brukere og er satt opp på 8 lister. Det er
vanskelig å visualisere bånd, men med en tjeneste som f.eks. Twitter Mentionmap
(http://apps.asterisq.com/mentionmap) kan man få visualisert et utdrag av sitt nettverk.

Nettverket er vist i figur 2b i vedlegg 2. En fullstendig analyse ville vist at mitt nettverk
består av flere forskjellige grupper med en eller flere broer som knytter gruppene sammen.
Jeg følger f.eks. en hel del litteraturinteresserte og forfattere, de færreste av disse følger de
teknologi- og mediainteresserte som jeg også følger, men noen er som meg og er interessert i både teknologi og litteratur, og vil fungere som broer mellom disse gruppene.

I motsetning til mange andre sosiale nettverkstjenester så er det ikke nødvendig med en
eksisterende relasjon for å følge noen på Twitter og bånd er asymmetriske, så selv om du
følger noen så trenger ikke de å følge deg tilbake, men i mange tilfeller så vil de gjøre det
siden de man velger å følge ofte er like en selv og/eller har sammenfallende interesser. Med andre ord så er de fleste relasjoner i et nettverk svake bånd. Av de jeg følger så er det svært få jeg har eksisterende relasjoner til og enda færre jeg har sterke bånd til.

Funksjonalitet / utforming
Alle funksjoner på Twitter er en utvidelse av den ene funksjonen, å poste meldinger til en
mikroblogg. Mange av funksjonene på Twitter har dessuten oppstått organisk i brukermassen.
Et eksempel er konvensjonen hvor man svarer/nevner andre brukere med @brukernavn, en konvensjon som stammer fra diskusjonsgrupper. Twitter implementerte denne konvensjonen til en funksjon hvor @brukernavn blir en lenke til denne brukerens profilside. Som en utvidelse av dette har det også blitt lagt til en viss form for tråding av samtaler. Svarer du på en melding så vil det dukke opp en lenke under meldingen (in reply to brukernavn) som leder til meldingen du svarte på. En annen funksjon som oppstod organisk er re-tweet, å videresende meldinger til sine følgere. Til å begynne med videresendte man meldinger ved å skrive RT @brukernavn: før selve meldingen, men denne konvensjonen tok opp mange tegn.
Twitter implementasjon fjerner disse tegnene og sender hele meldingen ut til dine følgere,
med et resirkuleringsikon og beskjed om at meldingen er re-tweetet av deg.
Om man ikke ønsker å ha en profil hos Twitter så kan man likevel følge twitter-brukere ved å abonnere på RSS-strømmen til den aktuelle brukeren man ønsker å følge.
En av de viktigste funksjonene er det åpne API-et. Det gir tredjepartsutviklere mulighet til å bygge programmer og tjenester som benytter seg av Twitter. Det være seg Twitter-klienter som Tweetie og Echofon, anbefalingtjenester som Mr. Tweet eller andre publiseringsystemer som Tumblr som kan poste lenker til nye poster til Twitter.

Sammenligning av Frank E Ring og Twitter

Den viktigste forskjellen mellom de sosiale IS-ene vi har sammenlignet er at Frank E Ring er beregnet på en bestemt gruppe; frimerkesamlere, mens Twitter er beregnet på alle. Dette sees veldig tydelige ved at FER kun har 291 medlemmer, mens Twitter har antatt noen titalls millioner brukere. Kvinneandelen på FER er veldig lav, kun 3%. For Twitter må den å være langt høyere, da kvinner er aktive bloggere og brukere av sosiale IS, samt at kvinner utgjør litt over halvparten av befolkningen, men det har vi ikke tall på. Ingen av de sosiale ISene har noen statistikk for kjønns- og aldersfordeling, da dette ikke blir registert. På FER ble antall kvinner funnet ved manuell opptelling.

Begge krever at man oppretter en brukerprofil og logger seg inn for å kunne bruke tjenestene.
På FER må hver nye bruker godkjennes av administrator, på Twitter er en ny konto klar til bruk umiddelbart. Brukerne genererer alt innhold på begge sidene.
De som ikke ønsker å stå frem med sitt eget navn kan lage et alias, det går i begge fora. Det
er også valgfritt om man vil legge ut bilde av seg selv, bruke noe helt annet eller ikke noe.
Både på FER og Twitter kan man skjule mye informasjon om seg selv og velge hvem som
skal lese meldinger man legger ut.

På FER kan man skrive lange meldinger og innlegg, legge ut linker samt laste opp bilder og
video, mens Twitter har begrenset sine meldinger til 140 tegn. I FER kan man derfor legge ut mye mer enn på Twitter, spesielt når man skal beskrive filatelistiske objekter og vise frem bilder av de. På Twitter legger brukerne ofte ut linker, siden lengden på meldingene er så begrenset.

Twitter vil ha langt flere sterke og spesielt svake bånd sammenlignet med FER, siden Twitter er mye mer omfattende og har en enormt større brukermasse. Sender man ut en melding på Twitter vil det nå langt flere enn på FER. Hvis Thlom og FH hadde satt i gang hver sin tilsvarende aksjon på FER og Twitter ville Thlom hatt mye større suksess siden han har flere kontakter og at Twitter er et mye større nettverk med flere svake bånd utover som er langt utenfor Thloms rekkevidde. Det spres ikke bare i eget nettverk, men også i de andre nettverkene hvor potensialet er enormt. Selv om det er mange nettverk i FER er det begrenset til kun 291 brukere, mens Twitter har titalls millioner brukere, slik at der oppnår man styrken til alle de svake båndene, som det er enda flere av enn antall brukere. Dessuten er det bare en venn på FER, mens på Twitter er det mange venner, som er venner med hverandre igjen, slik at man lettere får flere sterke bånd og nærmest et uendelig antall svake bånd. Styrken til de svake båndene kommer når alle de svake båndene går sammen.

FER er en spesialisert side med flere funksjoner enn Twitter. FER er uoversiktlig i forhold til Twitter, som har et enkelt og oversiktlig design hvor alle meldingene listes opp med den
nyeste øverst og diverse linker og kontakter på høyresiden. På FER er det linker på
venstresiden, innlegg i midten samt siste bevegelser og grupper på høyresiden. FER har et
komplisert brukergrensesnitt med mange ulike funksjoner, mens Twitter er har et enkelt
brukergrensesnitt med få funksjoner.

Ikke-brukere kan se alt som legges ut på Twitter med mindre brukeren har spesifisert at
kontoen skal være låst for andre enn de brukeren eksplisitt tillater, mens på FER kan brukerne bestemme hvem som skal se hva man legger ut.
Nettverksprogrammet Ning legger føringer for FER. Ning har autensieringssystem for
brukere og har laget hele systemet med funksjonalitet FER bygger på. Dette har gruppen sett tydelig etter at Vegard Olsen laget en testside i Ning. Her fant gruppen igjen de ulike
funksjonalitetene og opplysningene som må legges inn for å lage brukerprofiler, invitere
venner, skrive og svare på innlegg. Dette har ikke Twitter, som er egenutviklet og ikke støtter seg på tredjepartsprogrammer i bunnen for å fungere.
Hovedforskjellen på Frank E Ring og Twitter er at FER er beregnet på en liten bestemt
gruppe; frimerkesamlere med et veldig begrenset nettverk, mens Twitter er beregnet på alle med millioner av brukere med massevis av nettverk med mange svake bånd. Vi nevnte i gjennomgangen av Twitter at det er en overvekt av voksne brukere, samt at mange kjendiser bruker Twitter. Årsaken til at brukergruppen er forholdsvis voksen kan være at Twitter ikke er basert på eksisterende bekjentskap, men at man kan følge de man vil. Denne modellen passer nok voksne som har noe å si bedre enn ungdom som bare vil holde kontakt med venner og bekjente. Dette i tillegg til enkelheten kan også være årsaken til at kjendiser har strømmet til Twitter. På Twitter har de et rom hvor de raskt og enkelt kan nå ut til både fans og media når de selv vil. Å opprettholde en fanside på Facebook er f.eks. langt mer omfattende enn å opprettholde en personlig konto på Twitter. FER har også i hovedsak eldre brukere, trolig en noe høyere gjennomsnittsalder enn Twitter.»

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Diverse fra nettaviser om sosiale IS/sosiale medier

Her er noen linker jeg har funnet som omtaler temaer som er av interesse for DIKULT110 (laget når jeg tok INFO114,  men like relevant for dikult!!)

Link til artikkel i Haugesunds avis om hvordan rømme fra Tryneboken:

ha-avis.no 9.2.2010

Merk også to linker i artikkelen.

Bussinformasjon bruker Facebook og Twitter:

Buss i Vestfold/Telemark på Facebook

Buss/båt i Rogaland (Kolumbus) på Twitter

Lettere for kundene å komme i kontakt med ruteinformasjonen.

1.000.000 nye pr. dag på Ansiktsboken. aftenposten.no 17.2.2010

Lei av Kvitter. aftenposten.no 17.2.2010

Twitter har nesten 50 millioner tweets pr dag i januar 2010

Over 90% av alle e-mailer er spam. Microsoft hadde planer om å innføre «porto» på mailer for å få bukt med spamen. DDOS (Distributed Denial of Service) brukes ofte til å sende ut spam.

Et veldig lite sosialt IS med kun 321 medlemmer:

Frank E Ring

Studentene er avhengig av Facebook (også Tryne, Fjes eller Ansiktsboken om man vil).

aftenbladet.no 9.3.2010

mobbing på Facebook, aftenbladet.no 11.3.2010

Stadig noe å lese om data i aftenbladet.no (jeg er ikke rogalending, men det er mer å lese der enn i bt.no)

Kjøp Spotify i butikken. aftenbladet.no 22.3.2010

Er Wikien til å stole på? aftenbladet.no 17.3.2010

Advarer mot Wikipedia, aftenbladet.no 16.3.2010

Sosiale IS for barn, h-avis.no 24/25.3.2010

Når du vil ha slettet noe fra nettet inkl sosiale IS (slettmeg.no)

Her er mye feil, rasker sammen mye rart fra nettet om personer. Bare søk på eget navn og se hva som kommer opp!!!

iam.no/

De har fått skrape fra datatilsynet. Mer om slettmeg og mobbing på nettet (politiets røde knapp)

http:aftenbladet.no. 3.4.2010

Mye å lese om data i

aftenbladet.no

av og til også i Haugesunds avis

h-avis.no

Sildabyavisen har nå en artikkelserie om hva man bruker nettet til.

h-avis.no, mars 2010

Det er mer å lese om data i avisene i fylket sør for oss enn i BT!!

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

INFO114 Den sosiale veven

Vil du lære mer om sosiale medier og nettsteder? Da kan kurset info114 Den sosiale veven være noe for deg. Kurset handler om sosiale informasjonssystemer. Dette er et førsteårskurs i bachelorprogrammet i informasjonsvitenskap. Forkunnskaper er ikke nødvendig. Alle med studierett kan ta kurset.
Kurset er på 5 studiepoeng. Det er ingen overlapp med andre kurs.

Omtale av kurset (desverre på nynorsk!)

Første forelesning ble innledet med denne filmen på YouTube, anbefales!!!

Her lærer man en del om sosiale informasjonssystemer, viktige emner er sterke og svake bånd, kritisk masse med diffusjonsteori, brukerdreven medvirkning, semantisk web, web 2.0, den lange halen og positiv nettverkseksternalitet.

Forskjellen på INFO114 og DIKULT110 er godt forklart i vedlagte PDF-fil som jeg fant på Jill Rettbergs blogg.

Definisjoner, fra foiler til første forelesning 1.2.2010, skrevet av foreleser Linda Elen Olsen:
«Den sosiale veven: Nettverk av ulike sosiale informasjonssystemer.
Sosiale informasjonssystemer: Teknologi som bygger videre på verdensveven, og som baserer seg på innhold og informasjon som blir generert av brukerne.»

Ikke bare Facebook og Twitter inngår i sosiale IS, men også mail, chattekanaler som på Google, Skype og alle andre elektroniske kanaler hvor man kan ha sosial kontakt.
Da får man sett dette i forhold til sosiale medier.

Enda en film fra YouTube som ble vist, ikke noe tørt fag!

Boka «Here comes everybody» av Clay Shirky er på ca 300 sider og ganske lettlest, boka minner om pensumboka i dikult110. Første kapitel er viet en historie fra 2006 om en som glemte igjen en påslått mobiltelefon i en taxi i New York som en annen passasjer tok og brukte som sin egen. Eieren fikk hjelp til å spore opp hvem som hadde mobilen, men den som hadde den urettmessig ville ikke gi den fra seg. Han laget en webside, profil på myspace og Digg. Politiet ville ikke gjøre noe, men etter at det hadde spredd seg som ild i tørt gress ble den urettmessige innehaveren av mobilen arrestert. Moralen er: Ikke glem igjen en påslått mobil!!! De som har hatt eller tar dikult106 vil også kjenne igjen denne, da boka er pensum der også.

I tillegg er det flere artikler i pensum. Den ene artikkelen er felles med dikult110, så da blir det litt gratis repetisjon. Spesielt må Mark S Granovetters artikkel «The Strength of Weak Ties» leses grundig, den kan være litt tung. Essensen er at man ser på sosiale nettverk hvor man har mange relasjoner utover. De aller nærmeste er sterke, men utover der blir de svake. Alle de svake båndene tilsammen kan bli sterke når de setter seg i bevegelse. Det hjelper ikke å sette igang aksjoner på sosiale nettsteder blant de i de sterke båndene, de er alt for få. Aksjoner på Facebook for gjeninnføring av Urgebrus på 1,5-litersflasker og vekk med paprikaen i Pizza Grandiosa er eksempler på at mange i et sosial nettverk mobiliserte. Alle disse kunne ikke kjenne hverandre, men gjennom venners venner osv via svake bånd ble det fart på sakene når det spredte seg utover.

Kurset går om våren. Det er to forelesningstimer i uken og kurset startet opp i februar og går over 11 uker. Det er ikke lab, gruppe eller seminar, men studentassistenter er tilgjengelige minst to dobbelttimer i uken for å hjelpe de som trenger det når man skal skrive semesteroppgaven.

I oppgaven skrev gruppen min (tomannsgruppe, han andre som var i gruppen tar også dikult110!) sammenlignet Frank E Ring og Twitter med undertittel fra den smale til den brede. Fra FERs 200-300 brukere til Twitters titall slike er det enorm forskjell. En morsom oppgave hvor sosiale nettsider ble vrengt opp og ned!
Hele oppgaven er lagt ut på bloggen her.

Oppgaven teller 40% og skriftlig eksamen 60% av karakteren. På eksamen kan man velge vekk en oppgave.
Eksamen varer i kun to timer. I år hadde de ikke trykket opp nok oppgaver, slik at tiden ble forlenget med 20 minutter.

Evaluering av kurset her

Velg infomedia i venstre pull-downmeny, så scroll til man finner faget info114 i høyre pull-downmeny, da kan man lese omtalen. Ikke mulig å få link som går rett inn til omtalen av selve kurset.

Ikke fått nok om web osv??

INF111 Funksjonell webdesign (teori)

DIKULT105 Webdesign (lage enkel webside med XHTML og CSS)

INFO261 Interaksjonsdesign

bør og kan vel være av interesse. I INFO123 lærer man nå XML, likeså i DASP107/108.

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

INF143

INF143 er helt annerledes enn dikult110. Her lærer man om sikre datanettverk.
I DIKULT110 er man opptatt av de sosiale aspektene ved kommunikasjon i sosiale medier på nettet og hvordan man når ut med sitt budskap. I INF143 er man opptatt av hvordan man sikrer data som flyter på nettet mot angrep fra uønskede aktører.

Siden til kurset INF143, mye nyttig å lese her!

Det begynte med at man fikk se hvor lett man kan hacke nettbanker. Får man fatt i fødselsnummer og kan kjøre 4-siffers passord til de passer sammen kan man komme inn i nettbanken. Det er et såkalt brute force angrep.

Nettbankdel_1

Nettbankdel_2

Idag er nettbankene mer sikre, men selv passordkalkulator er ikke godt nok. Bruk av kontonummer som ID i stedet for fødselsnr er ikke bedre, men noe verre grunnet færre kontrollsiffer.

I DIKULT 110 har man så vidt vært borti i de trusler som finnes i sosiale medier. Det kan være ondsinnede venner som vil ha personlig og økonomisk informasjon eller som leter etter mindreårige.

I INF143 er man mer teknisk orientert, siden det er et fag på informatikk ved mat.nat-fakultetet. Man kan kjøre javascript på klientsiden i nettverket for å fange opp informasjon som f.eks kontonr, fødselsnr osv, typisk phising. Man kan også være en mellomvert som bare sender videre info til en fiendtlig maskin uten å gjøre noe selv og uten å vite det. Inntil man får brev fra politiet om at din maskin videresender barneporno….

Lurer man på hva XSS (Cross Side Scripting) er, har INF143 svaret her:

XSS

I de samme foilene står det også som SQL-injection. Da endrer man innholdet i en database, som hvis man ønsker å gi seg selv et aldri så lite lønnspålegg uten å krangle med sjefen eller gå gjennom mølla med lokale lønnsforhandlinger.

SSL og TSL er sikret i overføringen på nettet, dvs at dataene er kryptert når de sendes, men det betyr ikke at serveren man har logget seg inn på er trygg!!! Dette gjelder når man er på en https-side eller bruker SSL og TLS. S-MIME er en protokoll for sikker overføring av mail med vedlegg, men mailserveren kan hackes. Fiberkabel gir noe mer sikkerhet, da en glasskabel som overfører lys er verre å avlytte enn en kobberkabel som overfører lydsignaler. Men 100% sikker er ikke den heller.

Weben er laget for å være enkel å bruke samt standardisert. Sikkerhet har man ikke tenkt på i det hele tatt. ftp, http, smtp, pop og imap er alle usikre, mailadresser og passord til mailer kan lett snappes opp. Den eneste sikre mailforbindelsen er SSH (secure shell)
De sikreste nettleserne er Google Chrome og Safari. De har en webkit (sandbox), som er en virtuell maskin mellom deg og en skumle verdenen utenfor.

Man kan også samordne angrep mot en server (DOS eller DDOS, (Distributed) Denial of Service). Da går mange sammen for å blokkere en server. Ved DDOS samordnes det ved at uskyldige maskiner brukes som mellomledd for å forsterke angrepet. DOS brukes ofte til å sende spam og ormer eller få servere til å bryte sammen.

XSS Cross scripting Angrep på klientsiden eks via browser ved å skrive ondsinnet XHTML-kode. Med SQL-injection kan man også endre data i databaser, f.eks, man vil gi seg selv høyere lønn. Man kan angripe nettsider.

Pharming – omdirigering til en fake/ondsinnet side
CSRF Cross-Site Request Forgery Fake/ondsinnet side angriper sikker side via browser og en som er innlogget på en sikker side.

Her gjelder det å finne balansen mellom hvor sosial man skal være på nettet og hvor mye man sikre seg mot all styggedom som finnes der ute. Hvor mye stoler man på de man kommuniserer med???

Det har vært stille på bloggen her en uke på grunn av ferie.

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Sosial mediestrategi for Kvarteret

Etter ombygging har studenthuset i Bergen Det Akademiske kvarter eller populært kalt Kvarteret mistet mange besøkende. Nye studenter som kom til byen under oppussingen kommer ikke dit etter at ombyggingen er ferdig.

I gruppeundervisningen i DIKULT110 diskutertet en gruppe på tre jeg havnet i hvordan man skal bruke sosiale medier for å få flere til å jobbe frivillig på Kvarteret og få flere til å besøke Kvarteret. Det ble en engasjerende diskusjon sammen med en pen, søt svensk dame og hyggelig trønder. Ikke lett å referere alt, men vi kom frem til noen strategier i forsøk på å gjenreise Kvarteret. Det tok ikke bare et kvarter.

Kvarteret må ha en informasjonsansvarlig. Denne får ansvaret for å markedsføre Kvarteret i sosiale medier.

Det er dermed to målgrupper som Kvarteret skal nå via sosiale medier:

Frivillige og publikum.

De frivillige er studenter som har tid til å jobbe når det passer eller inngå i en vaktordning ved siden av studier. Frivilligheten er gratis. Derfor må det være fristende for en student å avgi sin tid til å utføre en innsats for Kvarteret.

Det kan gjøres ved at de som jobber frivillig skriver blogger hvor de skriver om hvordan det er å jobbe der, hva som skjer og miljøet. Ved at de som besøker kvarteret leser disse bloggene skal de også få lyst til å komme på andre siden. Det er ikke bare bak bardisken og vakter, men også lyd, lys, scene, konserter, catering, renhold og annet arbeid som må/kan gjøres av frivillige. Frivillige er viktige for at arbeidsutgavene blir utført og skape aktivitet.

De besøkende er primært studenter, både ved UiB, NHH, HiB, BI og andre skoler som NOROFF og Næringsakademiet. Aktiviteter og prisnivå må tilpasses målgruppen. Men det er ikke tillatt å ha reklame for billig øl på nettet inkludert sosiale medier.

Trønderen kom med forslag til en tidslinje for oppstartsfasen.

Dag 1 må alle mediene være oppe og klare til bruk. (FB, Twitter, blogg), skal gjøre Kvarteret synlig.

Dag 3 og 4 setter man inn markedsføringsfremstøt for å skaffe frivillige. Da gir man informasjon om Kvarteret, hva gjør vi og organisering. Her kan nåværende frivillige vise seg frem.

Dag 15 og 16 kan man sørge for at venner og kjente inviterer til konsert på Kvarteret. Dette må spres i de sosiale mediene som FB osv og sørge for at det spres linker overalt. Fra dette tidspunktet oppdateres mediene minst en gang i uken.

Kvarteret har allerede en Facebookprofil.

På Twitter kan man legge ut korte meldinger om aktiviteter f.eks. konserter. Da kan man ha en link til bandet og mer info.

Kvarteret kan også ha sin egen blogg, hvor man forteller mer utdypende om arrangementer.

Youtube kan brukes til å legge ut filmer som fra konserter, debatter og andre arrangementer.

Når det kommer nye studenter om høsten må man være aktive og markedsføre alle arrangementene. Googlemap brukes for å vise hvor Kvarteret er.

I tillegg må man ha linker og omtale på UiBs og SIBs sider. RSS-feed må også brukes, slik at brukerne kan få meldingene fra Kvarteret uten å måtte oppsøke de, meldingene bare detter automatisk inn i boksene og andre steder de følger med på.

I alle disse sosiale mediene er det viktig med oppdateringer, minst en gang i uka, samt besvare henvendelser og innlegg i disse mediene.  Svar på innlegg må komme raskt, slik at de som spør ser at det skjer noe og vet at de blir fulgt opp. Det er viktig med kontinuitet i aktivitetene.

Det ble også diskutert å bruke studenter fra NOROFF til å lage reklamefilm som kan legges ut på de sosiale mediene. Studentradioen og studentTV må også brukes.

I plenum etterpå sa en oppnevnt djevelens advokat at hvis de frivillige bare skrev det er positivt å jobbe her og ikke noe kritisk ble det kjedelig. Det kan man være enig i, men det kan bli for ille hvis noen skriver at de fikk en midt i fleisen på vakt!

En annen nevnte at man ikke bare må være tilknyttet et studiested som hører under SIB for å kunne jobb på Kvarteret.

En som var oppnevnt til å støtte oss i debatten sa at markedsføringen har god verdi, alle kan få vite hvor bra det er å jobbe og komme på Kvarteret og at det skjer noe der.

Her har en av de andre på kurset skrevet om Kvarteret og lagt ut bilde, så slipper jeg det!! Ikke finn opp kruttet og hjulet på nytt!

Det akademiske kvarter i sosiale medier

Enda en på kurset som har skrevet om kvarteret.

Nok en til om Kvarteret i sosiale medier!!

Omi Kvarterets strategi, den aller beste analysen etter min mening, MÅ leses!

enda en strategi

enda en!

Gruppen håper at det er noen tips her som kan brukes!

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Strategi for Bergens Filatelist-Klub i sosiale medier

https://i1.wp.com/www.student.uib.no/~fha083/bfklogo.png

Bergens Filatelist-Klub er Bergens klubb for frimerkesamlere.

BFK bør etter min mening ha en strategi for å opptre i sosiale medier. Sosiale medier er en viktig kanal for å spre informasjon om klubben.

Hovedformålet med å markedsføre BFK i sosiale medier må være å øke medlemstallet i klubben. Rekruttering og fornyelse gjør at klubben kan holde sitt høye aktivitetsnivå.

På kort sikt er også formålet å markedsføre den nasjonale frimerkeutstillingen BERGEN100 som arrangeres 14.-16.10.2011 i Turnhallen på Slettebakken i Bergen i forbindelse med klubbens 100-årsjubileum.

I dag har BFK en egen nettside hvor informasjon om klubben legges ut. Det er møteprogram, hvor er BFK, auksjoner og utstillinger.

Klubbens hjemmeside

Informasjon til medlemmene sendes ut i klubbladet Den blaa Løve.

https://i0.wp.com/www.student.uib.no/~fha083/frimerkeprosjektet/utstyr/utstyr.png

Nettsiden er noen få år gammel. Klubbens onlinekarriere begynte med at auksjonslisten ble lagt ut på nettet i år 2000. Da brukte man serverplassen til et av medlemmene, som scannet objekter og la ut på nettet. Det ble en påtagelig økning i skriftlige bud etter at auksjonslisten ble lagt ut på nettet.

Nå som sosiale medier på nettet nærmest har tatt aldeles av bør BFK også bruke denne muligheten for å nå ut til de som ikke står på medlemslisten eller som går innom klubbhuset i Nye Sandviksveien 65 om tirsdagen.

BFK skal få flere medlemmer, både aktive og passive. Kontingenten er den viktigste inntektskilden samt at rekruttering må til for å erstatte frafall. Gjennomsnittsalderen er rundt 60 år, noe som er ganske høyt. Få medlemmer er født i 1960 og senere. Det yngste medlemmet er født i 1984. Potensielle medlemmer burde man finne på de sosiale mediene. Noen medlemmer har funnet klubben på nettsiden.

Dette brukes også ovenfor allmennheten for å markedsføre den nasjonale frimerkeutstillingen BERGEN100. Målet er å trekke mest mulig publikum til utstillingen samt flere medlemmer i klubben. Den regionale frimerkeutstillingen BERGEN09 var vellykket med mye folk, aktivitet, nye medlemmer og markedsføring av klubben.

Før BERGEN09 markedsførte et av klubbens kvinnelige medlemmer utstillingen på sin Facebookprofil.

Facebokprofil for Bergen09

Facebookveggen for BERGEN09

BFK må ikke bare tenke frem mot BERGEN100 i 2011, men også at klubben skal eksistere etter den tid.

Jeg har opprettet en blogg på WordPress.com for å markedsføre klubben. Her vil jeg skrive innlegg som omhandler klubben. Det første innlegget blir generelt om klubben. Så vil jeg skrive om Bergen100.

For at utenforstående skal vite hva som skjer i BFK vil jeg skrive om hva som skjer på møtene og de arrangementer BFK har og er med på i løpet av året. Men ikke alt av det indre liv i BFK kan avsløres, det beste er at man kommer inn i klubblokalet for å oppleve at det er høyt under taket i BFK, her er plass til alle uansett hva man samler.

I en rekrutteringsfase må man også fortelle om hva man kan samle på og litt hvordan. Da viser jeg bilder av ulike frimerker, brev og andre objekter på bloggen. Det er viktig å få frem at man ikke trenger å være ekspert for å komme i BFK og at i BFK er det noen som kan gi råd om hvordan man skal samle og bestemme frimerker.

https://i1.wp.com/www.student.uib.no/~fha083/frimerkeprosjektet/godbiter/festtangen.png

Formannen har gitt sin tillatelse og fulle støtte til at jeg oppretter en Facebookprofil og en Twitterprofil for BFK. En Twitterprofil som jeg har personlig er omgjort til fordel for BFK. Det er link til den på høyresiden i bloggen. Han ønsker at BFK skal være mest mulig åpne mot verden, og det er viktig for å synliggjøre BFK og filatelien. Når det gjelder Facebook vil vi bruke profilen som ble laget for BERGEN09. Det er ingen vits i å lage en ny, når det finnes en allerede.

Da kan man markedsføre klubben og dens aktiviteter til et forhåpentligvis langt bredere publikum enn det klubbens nettside gjør.

Jeg har markedsført BFKs vårauksjon 2010 og lagt inn en post om BERGEN100 på det sosiale nettstedet for frimerkesamlere Frank E Ring.

Det sosiale nettstedet Frank E Ring

Men her når man stort sett bare menigheten, selv om en del av de som er der ikke er medlem i noen forbundsklubb.

For at søkemotorer lettere skal oppdage BFK på sosiale medier må man få inn mest mulig linker fra andre nettsteder og sosiale medier som peker til BFK. Fra de sosiale mediene må det være linker som peker tilbake til BFKs nettside og til de andre sidene som har linker til oss.

https://i1.wp.com/www.student.uib.no/~fha083/frimerkeprosjektet/utvikling/pf.png

Siden dette er et studentprosjekt er det å håpe at studenter ved UiB oppdager BFK og finner veien ut i Nye Sandviksveien 65. Studenter som bor og velger å bo her etter at de er ferdig med sine studier vil være en viktig ressurs for BFK og kan bringe nye idèer inn i klubben. Det er også disse unge medlemmene som skal bringe klubben videre når det skjer avskalling i den nåværende medlemsmassen av naturlige grunner.

Under presentasjon av bloggen og twitter 1.10.2010 tipset Jill Rettberg om at man måtte angi @navn på twittermeldinger for å vise at de er svar på andres innlegg, slik at det blir oppdaget av den man svarer. I stedet for link til BFKs hjemmeside må det være link til frimerkebloggen på twitter. Dette er ordnet samme dag.

Et veldig godt tips fra Jill Rettberg er å få journalister spesielt BA/BT, NRK Hordaland, myntsamlere og muséer som følgere til siden og delta i samtalene. Klubbens formann mente at man burde være forsiktige med å få journalister som følgere til siden nå, så de ikke blir slitt ut før man skal markedsføre Bergen 100 neste år for fullt. Dette fordi detaljer om utstillingen (påmelding, omfang osv) ikke er klart enda. Tipset kom når jeg fortalte at kulturvernforbundet hadde oppdaget frimerket på twitter. Hun tipset om tvitre.no, der kan man finne norske medlemmer på twitter. Der var det mange å finne!!! Men en del filatelistiske følgere bør man finne.

Formålet må være at god bruk av sosiale medier vil gjøre BFK mer kjent.

Publisert i DIKULT110 | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar